Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Ikke imponerende aktivitet

BetraktningerOpprettet av Meg selv 18 april, 2013 21:06:48
Denne bloggen skal ikke akkurat ha ord på seg for å være oppdatert i tide og utide. Det begynner å bli rimelig lenge siden sist jeg publiserte noe. Når det er sagt har jeg flere ganger tenkt at jeg burde skrive, men hva og for hvem? For dette blir nok mest som en liten notat blokk for meg selv, kanskje andre leser det, kanskje ikke, men det store besøket har jeg ikke og det kan jeg leve med.

På den andre siden er jeg også rimelig på og av på Twitter. I det siste mest av.

Sist helg fikk jeg for meg at jeg skulle ta opp igjen aktiviteten min på Instagram. Så der forsøker jeg meg nå. instagram.com/einarhernborg

Ellers er jeg blitt 40 siden sist, så jeg kan jo snart begynne å blogge om 40-års krisen.

Snakkes!

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post26

Moldebadet

BetraktningerOpprettet av Meg selv 15 april, 2010 22:55:35

Lørdag 12. april åpnet Moldebadet dørene sine for publikum. Saken ble selvfølgelig fyldig dekket av Romsdals Budstikke: Molde badet åpnet Bilder: Åpningen av Moldebadet Det har også vært skrevet om reaksjoner fra grupper som synes at badeprisene er noe stive: Opprør mot leiesatsene Og ja det er nok mye mye dyrere å bruke Moldebadet enn det var å bruke Idrettens Hus, men så er jo anleggene totalt forskjellige. Men med de prisene som nå er, er det nærmest å forvente seg at når nyhetens interesse har lagt seg, så vil nok besøkstalene synke.

Åpningsdagen styrte vi unna, men husets 6-åring ville svært gjerne teste byens nye badestampe. Og derfor avspaserte jeg noen timer i dag, hentet jenten på skolen og dro for å teste. 95,- for voksen, 75,- for barn og 30,- kr for parkering. Totalt 200,- kr.

Så hva får man for 200,- en torsdag mellom 1215 og 1430?
Et "nøkkelbånd" med mikrochip som gir tilgang til garderober, mulighet for låste skap og selvfølgelig tilgang til bassengene: Stort svømmebasseng, terapibasseng med ekstra varme, familieplaskedam og familiebasseng med motstrømsspiral.. To vannsklier; en ekstrem i spiral og en litt snillere med mørk tunnel.

Badet er fint det, bevares. Vi koste oss og hadde det topp og gikk ikke opp før fingre og tær hadde skikkelig skrukkehud. Det var lite folk og det var ikke kø noen steder. Jeg testet den snille vannsklien noen ganger, mens frøkenen takket pent nei og plasket litt i plaskedammen.

Men noe trekker ned. Det var noen ungdommer som hadde behov for å kaste ball og støye litt ekstra i terapibassenget, der var betjeningen litt for slappe og ga de ikke beskjed om å gi seg før en gammel dame hadde gitt beskjed til en eller annen sjefsvakt om det som skjedde.
Jeg savnet også en mindre vannsklie eller en vanlig sklie som ender i vann. Jeg ser for meg at når husets 2-åring skal være med vil han nok føle seg skikkelig snytt over at forlystelser med litt action for hans aldersgruppe mangler, men jeg tviler ikke på at han vil forsøke seg i den ene vannsklien. De gangene vi har vært på Håp i havet på Finnøya har han virkelig rulet vannsklien der.
I så henseende er nok Vannkanten i Bergen et mer komplett badeland enn det Moldebadet er.

Alt i alt havner jeg på en svak femmer på terningen. Prisen gjør nok at vi vil benytte det, men ikke så alt for ofte. Men det må jo oppleves!

  • Kommentarer(1)//blog.hernborg.com/#post18

Hver dråpe teller!

BetraktningerOpprettet av Einar Hernborg 04 mars, 2010 21:16:21
I dag har jeg vært på Blodbanken på Molde sykehus og gitt blod. Det er lenge siden sist jeg ga.

Mitt gjenopplivede forhold til Blodbanken skyldes ikke finanskrisen eller ønske om å sette inn eget blod til framtidig bruk, men en epost som dumpet inn på jobben i februar, det alle ansatte i Molde kommune ble oppfordret til å bli blodgivere.
Egentlig er jeg ikke mye glad i slike mailer som alle får og som ikke er direkte relatert til det jeg jobber med. Men siden jeg en gang i et tidligere liv hadde vært blodgiver i min fødeby Bergen tenke jeg hvorfor ikke. Og meldte meg. Og bare få timer etter jeg hadde fylt ut det digitale skjemaet var de på tråden fra Blodbanken og ville gjøre avtale med meg. Så jeg framstilte meg for prøvetaking og samtale på Blodbanken to dager etter på. Jeg kunne da opplyse at jeg en gang på 1990-tallet hadde vært blodgiver i Bergen og at de kunne hente opplysninger om meg derfra.

Så gikk dagene og på mandag ringte de og ønsket velkommen til første tapping i dag, torsdag kl. 1630. Det merksnodige er at alle på Blodbanken er på fornavn med meg, når de ringer sier de Einar og når jeg er der sier de Einar. Ikke det at det er feil og for all del jeg klager ikke, men det er vel slik det skal være nå, personlig og fortrolig. Hvis de hadde tiltalt meg Hr. Hernborg eller adjunkt Hernborg, hadde vi vel vært på 50-tallet, 1950-tallet altså. Og det hadde også vært merksnodig.

Men tilbake til blodtappingen i dag. Når jeg kom i dag kunne de opplyse at Blodbanken i Bergen hadde sendt over papirer og godtskrevet meg for 10 tapninger. Så jeg var altså klar for min 11. tapping. Ville jeg kanskje ta en dobbel-tapping spurte bioingeniøren meg om. Hva i allverden er det? Jo da tapper de 2 x 450 ml, og da var det ett eller annet med sentrifugering og ... og samtidig var det dermed bare behov for at jeg kom en gang i halvåret. Men siden dette var nytt for meg takket jeg pent nei og sa at det vurdere jeg neste gang jeg kommer.

Blodtappingen gikk helt fint og jeg er ikke merkbar dårlig etter det. Men blodtapping er ikke som i gamledager på Haukeland. Da fikk man 50 kroner cash som takk for hjelpen hver gang, men nå kan en velge fritt mellom diverse krus, fat, t-skjorter, håndklær o.l. Så det er lite å hente i rene penger, men jeg kan jo se om jeg kan få byttet inn Mummi-kruset fra Arabia jeg tok med meg hjem. Men det blir vel til at jeg beholder kruset.

Til slutt: Forrige gang jeg ga blod var 30. desember 1996 litt over en måned etter at jeg ble sammen med fruen. Men jeg er trygg på at det går å kombinere fruen og Blodbanken.

Norge trenger flere blodgivere og jeg oppfordrer alle til å gjøre som meg: Bli blodgiver!

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post16

Må jeg kjøpe musikk fysisk?

BetraktningerOpprettet av Meg selv 18 okt., 2009 00:00:13
Jeg har noen sære interesser og jeg legger ikke skjul på det. smiley

Blant annet har jeg en komplett samling av Bjørn Eidsvågs utgivelser. Riktig nok har jeg alle på CD. Det var den muligheten som var når jeg begynte å bygge opp samlingen min en gang tidlig på 1990-tallet. Det er nok ikke helt genuint for da burde jeg nok hatt de eldste på vinyl siden de først kom ut i det formatet. Andre har komplette samlinger av f.eks Elvis, The Beatles, Michael Jackson, de Lillos og jeg har altså Bjørn Eidsvåg.

På mandag, den 19. oktober, kommer samlealbumet "De beste" ut der Bønnien, som jeg av og til kaller han, oppsummerer sin karriere så langt. Og som den hardcore-fan jeg er, skal den selvsagt kjøpes. Men i hvilket format?


Det enkleste og billigste er å kjøpe den i iTunes, da blir den rask levert og den ligger som filer på mac-en og jeg kan enkelt overføre den til iPhonen. Men jeg er litt usikker på om det holder til samlingen. Samlingen står forøvrig kronologisk sortert i øverste hylle i cd-hyllen og jeg føler at det blir ikke det samme å svi "De beste" på cd på mac-en og sette dem i hyllen. Er det jeg som er konservativ? For en samling er en samling og hjemmebrent er hjemmebrent, eller?

Kjøper jeg den fysiske cd-en, det er faktisk en dobbel-cd, blir det penere i hyllen, men dyrere for lommeboken. Dette "problemet" havner selvsagt i kategorien "I-lands problem"

Kjenner jeg meg selv rett blir det vel både i pose og sekk; både kjøp i iTunes og kjøp av fysisk cd. Det har jeg gjort tidligere og er man fan så er man fan.

P.S
Har nettopp reservert billetter til konserten i Bjørnsonhuset i Molde 29. november.

  • Kommentarer(1)//blog.hernborg.com/#post8