Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Fenomenet Lars Kepler

LitteraturOpprettet av Meg selv 18 april, 2012 21:31:09

Jeg har nå lest meg gjennom forfatterpsedonymet Lars Keplers 3 bøker: Hypnotisøren, Pagininikontrakten og Ildvitnet.

En svensk James Bond?
Bøkenes hovedperson er den finsk-svenske kriminalinspektør Joona Linna som omtales som en svensk James Bond, noe jeg ikke klare å se for meg rent utseendemessing. Riktig nok er han den som får med seg alt og han har alltid rett. Men det kan ikke være så vanskelig med tanke på det svenske politiets dårlige rykte. Og Astrid Lindgrens Kling og Klang i Pippi har jo ikke akkurat gjort det lettere. Men rett skal være rett han er nok dyktig og står på sitt og har gir seg ikke.

Hans forhold til kvinner virker noe merkelig og det skinner etterhvert igjennom at her ligger det en historie bak som ikke er helt enkel og som ennå ikke er helt avdekket på slutten av bok 3. Men jeg antar at det kommer flere bøker og dermed får en bare smøre seg med tålmodighet å vente på svaret. James Bond er jo mer en pikenes Jens, noe jeg ikke tror om Joona.

I mitt hode er Joona mer hverdagslig og kanskje litt kjedelig på utseende, men jeg kan ta feil. Hypnotisøren blir nå film. Tobias Zilliacus skal spille Joona og Mikael Persbrandt skal spille Erik Maria Bark, selveste hypnotisøren.


Farlige kapitler
Bøkene er tjukke, alle er over 500 sider. Men Lars Kepler skriver korte kapitler, ja så korte at det blir farlig. For jeg må bare lese et til og et til og et til. Dermed er det fare for at det blir vanskelig å legge vekk boken og en risikere å lese vekk halve natten.

Pagininikontrakten leste jeg i løpet av to tre kvelder/netter i julen, Hypnotisøren ble lest i slutten av påsken og Ildvitnet leste jeg i helgen og påreisen til og fra Drammen i begynnelsen av denne uken.

Bøkene anbefales. Det har jeg jo allerede gjort til mine venner på Facebook.

P.S vanligvis leser jeg jo svensk litteratur på svensk, men disse bøkene er lest på norsk.

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post24

Pyongyang av Guy Delisle

LitteraturOpprettet av Meg selv 12 juni, 2010 23:31:28

Et riktig ufyselig forsommer-vær med regn og vind bragte i dag familien til biblioteket i Molde og mens ungene forlystet seg i barneavdelingen tok jeg en liten avstikker til kassen med tegneserier for voksne. Og der fant jeg Pyongyang - en tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea av Guy Delisle

Og siden jeg allerede har en vis absurd fascinasjon av dette landet som så og si er hermetisk lukket og meget vanskelig tilgjengelig tenkte jet at jeg skulle låne og lese den.

Bokens hovedperson kommer til Nord-Korea for å jobbe med en animasjonsfilm som delvis skal produseres der. Nord-Korea er jo så langt borte og så forskjellig fra alt vi kjenner til. Vi møter ikke mange Nord-koreanere, uten om de to store Kim Il Sung og Kim Jung Il, er det bare de navnløse kamerat guide og kamerat sjåfør og en og annen arbeider.

Selv om historien til tider er riktig så morsom og finurlig må en ikke glemme at det totalitære regimet i Nord-Korea har total kontroll over alle innbyggere og at de har et kynisk syn på innbyggerne og at propagandaapparatet hele tiden jobber under høyttrykk.

For kuriositetens skyld har jeg funnet fram noen lenker om Nord-Korea:

Nord-Koreas offisielle hjemmeside på norsk: http://www.korea-dpr.com/users/norway/
The forbidden railway: Vienna - Pyongyang - to som reiste med tog! fra Wien til Pyongyang: http://vienna-pyongyang.blogspot.com/
PEK-FNJ (Reisebrev fra Nord Korea) - en nordmann på reise i Nord-Korea: http://forum.scanair.no/showthread.php?t=42564


  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post19

Kineseren av Henning Mankell

LitteraturOpprettet av Meg selv 22 mars, 2010 16:52:42

Kineseren (originaltittel: Kinesen) av Henning Mankell er en frittstående roman.
Kineseren minner meg i begynnelsen om Danselærerens tilbakekomst. Det er i nord i Sverige, det er vinter og det er mørkt. Det trekkes også linjer til en annen tid, til noe som har vært.

Bokens hovedperson er Birgitta Roslin som er dommer i den sydsvenske byen Helsingborg, for øvrig byen der min mor vokste opp og der min nå 87 år gamle mormor fortsatt bor.

Det hele begynner med at 19 personer i en liten bygd i nærheten av Hudiksvall i Hälsingland bestialsk blir slaktet og ingen skjønner hvorfor. Birgitta Roslins mor var i fosterhjem hos to av de drepte menneskene og samtidig oppdager hun at mennesker med det samme etternavn, ikke hennes eget, er blitt myrdet også på bestialsk vis et sted i USA. Boken tar leseren med på en tidsreise tilbake til 1860-årene om tre kinesiske ungdommer som flykter fra landeieren og som ender opp som slavearbeidere på byggingen av den transkontinentale jernbanen mellom USAs øst- og vestkyst. Videre handler det som svensk misjonsvirksomhet i Kina på 1870-tallet I bokens siste del er vår venn dommer Roslin sykemeldt og er på ferie i Kina der hun stiller spørsmål som får ting i skyggene til å skje. Som et bakteppe i siste del ligger Kinas store engasjement i Afrika og om hvordan det planlegges at store mengder kinesere skal flyttes til Afrika for å bosette seg der.

Jeg synes boken er godt skrevet og det er driv i handlingen. Om det er en thriller eller en roman vet jeg ikke helt. Min aller største innvending er slutten der det hoppes med store sprang fra Sverige til London. Her hang jeg ikke helt med. Men men.

Boken anbefales.

Vanligvis leser jeg oftest slike bøker på originalspråket, men denne gangen lånte jeg boken på biblioteket i Molde så da ble det norsk.

Andre anmeldelser av boken:
Leif Ekle: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.5841153
Terje Stemland i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2456779.ece

  • Kommentarer(1)//blog.hernborg.com/#post17

Berättelse om herr Roos av Håkan Nesser

LitteraturOpprettet av Meg selv 05 jan., 2010 18:34:28

Berättelse om herr Roos er den tredje boken der inspektør Gunnar Barbarotti, ved politiet i den fiktive vestsvenske byen Kymlinge, er en viktig brikke. Det to første: ”Människa utan hund” og ”En helt annan historia” har jeg lest tidligere.

Håkan Nesser er mest kjent for sine bøker om Van Veeteren i den fiktive byen Maardam.

Denne gangen har jeg ikke lest boken, men jeg har hørt den; når jeg har vært ute og kjørt bil og når jeg i jule- og nyttårshelgen har måket snø. Samlet spilletid var litt over 15 timer og det var forfatteren selv som leste. Jeg hørte boken på svensk.

Ante Valdemar Roos er en av bokens hovedperson. Han levere et grått og trist liv. Han er gift for 2. gang og nærmer seg 60 år. Det er ingen lyspunkter i livet sitt. Da han var tidlig i tenårene begikk hans far selvmord og Valdemar ”arvet” en fast tipperekke. Etter nærmere 40 år slår tipperekken endelig inn. Waldemar sier da opp seg fra jobben som økonomisjef i et firma som produserer termoser, han kjøper seg et lite torp, eller husmannsplass som det heter på norsk, og ordner det slik at han hver måned får en fast pengesum inn på konto. Denne pengesummen er tilsvarende den lønnen han tidligere hadde. Alt dette gjør han uten å fortelle sin kone Alice noe som helst. Han later som om livet går videre uten noen som helt form for endring.

Den andre av bokens hovedpersoner er Anna Gambowska, 21 år og tidligere narkoman. Hun har rømt fra et behandlingshjem for narkomane jenter. Hun kommer opprinnelig fra Polen og har en mor og en yngre bror som også bor i Sverige. Hennes tidligere kjæreste Stefo er ingen sympatisk person. Han har helt klare psykopatiske trekk.

Disse to menneskene: Valdemar og Anna som treffes ved en tilfeldighet og denne tilfeldigheten fører til radikale endringer i livene deres. Boken handler mye om det vennskapet og respekten som oppstår mellom dem. Når ytre omstendigheter medfører at de må legge ut på en flukt sammen skulle en kunne ønske at dette ville få et lykkelig utfall. Men dette er en kriminalroman og i en kriminalroman er forbrytelsen eller det onde ikke langt unna.

Kriminalinspektør Gunnar Barbarotti gjør sin entré først langt ute i boken. Denne gangen har han gips på ene beinet, da han falt ned fra taket og landet oppe i en trillebår. Han ønsker ikke å være sykemeldt og blir derfor beordret til å drive kontorpults-etterforskning av en tagge-sak som ikke er løst på lang tid. Dette er selvfølgelig ikke Barbarotti fornøyd med og han ønsker å jobbe med herr Roos´ forsvinning.

Jeg synes boken var bra, spesielt den første delen som handler om Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska og tiden før flukten fra Lograna. Boken er i og for seg grei også etter at flukten er begynt, men som leser vet man alltid mer enn det inspektør Barbarotti vet. Barbarotti blir på en måte overflødig og trengs, etter min mening, kanskje ikke i denne boken.

Ante Valdemar Roos betegnes som et glass med lunkent vann og som et møbel. Som person framstår han som gjennomført kjedelig inntil Anna Gambowska kommer inn i hans liv.

Boken anbefales.

Siden Håkan Nesser har sagt at dette er en del av en kvartett om Gunnar Barbarotti ser jeg fram til fjerde og siste bok, når den måtte komme.

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post14

Mitt røde hjerte av Karita Bekkemellem

LitteraturOpprettet av Meg selv 24 nov., 2009 22:19:29

Mangeårig stortingsrepresentant og to ganger statsråd Karita Bekkemellem ga i høst ut boken ”Mitt røde hjerte”. Boken var tenkt utgitt i forkant av høstens stortingsvalg, men om det var lojalitet til, eller press fra Arbeiderpartiet eller det enkle faktum at bøker selger best i november og desember som var avgjørende for endring av utgivelses tidspunkt vites ikke.

Jeg har nok hørt til de som synes at Karita Bekkemellem ikke har gjort en særlig god figur etter at hun måtte gå av som minister og gå tilbake til Stortinget. Selv om vi nok i bunn og grunn har samme politiske ståsted, på høyresiden i Arbeiderpartiet, hvis den fins da, har ikke hun vært helt min type. For meg har hun vært den tabloide ”kjole-Karita” Og kanskje derfor hadde jeg overhode ingen planer om å lese boken.

Min intensjon var altså ikke å lese boken og det tvitret jeg om:


Følgende twitter-samtale utspant seg i da

Min svoger replyet følgende: Du skal ikke lese boken fordi...?

Jeg svarte da: fordi det finnes en rekke bøker som jeg skal prioritere før jeg eventuelt leser Bekkemellems

Min svoger: Personlig skjønner jeg aldri at folk twittrer om hva de *ikke* leser/skal lese; jeg ønsker kvalifisert veildning :-)

Jeg: Du har et poeng, men så er du mer prof enn meg på dette med sosial medier ;-)

Men tilbake til det denne blogposten skal handle om: Karita Bekkemellom og hennes bok

Men nå er verden slik skrudd sammen at min svoger tenkte at den boken skulle jeg få, og han satt seg til og med fore å få et signert eksemplar med personlig hilsen fra forfatteren til meg. Så når boken dukket opp i postkassen var det ingen veg tilbake.

Følgebrevet fra min svoger

Personlig hilsen fra Karita

Boken ble for meg en todelt opplevelse både positivt og negativ.

Hun skal ha for at hun tør. At hun åpent skriver om sin tungt alkoholiserte far som sleit familien i stykker og om sine problemer i barne- og ungdomsår synes jeg var positivt. Hun hadde nok ikke den beste starten på livet og det er ikke mange med hennes bakgrunn som når så langt som hun har gjort. Jeg synes det et tøft av henne å beskrive voldtekstforsøk, depresjoner og selvmordsforsøk. Hvordan hun opplevde det å komme som fersking på Stortinget etter at hun som frisk og freidig AUF-kandidat hadde kjibbet ut en veteran i nominasjonsmøtet. Arbeiderpartiet har aldri vært og kommer nok aldri til å bli en søndagsskole. Noen mener at FrPs Mette Hanekamhaug er den nye Karita; ung og frammatstormende rikspolitiker fra Molde. Det er en fornærmelse mot Karita Bekkemellem. Karita hadde nok en mye mye tøffere start på livet enn denne smågodt spisende Hanekamhaug. Og slik ballast er viktig når en skal representere folket.

Hennes tid som statsråd blir også grundig beskrevet uten at jeg har tenkt å nevne det noe særlig

Hun tør å tale sin egen sak, hun skriver det hun har opplevd fra sitt eget ståsted, det gjør jo i og for seg alle som skriver om seg selv. Boken kunne godt ha hett: ”Slik jeg ser det”. Det som jeg opplever som den største svakheten i boken er at hun overhode ikke evner å påpeke noen feil i det hun har gjort. Av og til sitter jeg med følelsen at hun løfter seg selv ved å tråkke på andre. Greit nok er hun såret og skuffet over at Jens Stoltenberg ofret henne for å sette inn en totalt ikke kvalitetssikret person som forsvant like fort som hun kom inn. Men at denne sårheten og bitterheten skal være så framtredende i det hun skriver om sin siste periode på Løvebakken har jeg lite forståelse for. Jeg stemte på henne og jeg hadde forventet meg at hun var mer takknemlig for at hun hadde sete i landets nasjonalforsamling. At Jens Stoltenberg ikke er så flink på det medmenneskelige plan får vi alle leve med. Han er statsminister og ikke kontaktlærer for en gruppe elever på 4. årstrinn på en skole.

Ellers er jeg en smule urolig over at hun omtaler Carl I Hagen og Lodve Solholm (begge FrP) slik hun gjør. De synes sikkert det er strålende og bli omtalt av henne, og spesielt at hun i 1983 hadde stemt på FrP. Dette illustrere nok det at det er mange som har flørtet med FrP uten å se faren det innebærer.

For å konkludere: Karita Bekkemellems bok var en tankevekker og hun er nok dønn ærlig. Hun står for det som hun ar skrevet. Så får jeg heller mislike deler av boken. Verre er det med Åslaug Hag som har skrevet en ”roman” om sin tid i regjering. Feigt og tullete.

Hvis noen spør: ”Mitt røde hjerte” anbefales.

  • Kommentarer(4)//blog.hernborg.com/#post10

Sommardöden av Mons Kallentoft

LitteraturOpprettet av Meg selv 23 nov., 2009 20:57:38

Sommardöden er bok nummer to i en serie der kriminalinspektør Malin Fors ved Lindköpings poilsen er hovedperson. Boken er skrevet av den svenske forfatteren Mons Kallentoft

Det er rekordvarme og det er nesten ulevelig i traktene rundt byen Lindköping. Varmen kombinert med langtids tørke gir en rekke skogbranner. Samtidig som en jente meldes savnet savnet finner man en annen jente helt naken, med en rekke sår og hun er sannsynligvis voldtatt. Denne jenten husker absolutt ingen ting av det som har skjedd. Hun er helt ren det finnes ingen biologiske spor på kroppen hennes. Hun er tydeligvis blitt grundig vasket av gjerningsmannen.

Jenta som er meldt savnet finnes etter en tid død. Hun er også grundig rengjort og uten biologiske spor på kroppen. Også hun er utsatt for seksuelle overgrep. Sannsynlig er hun penetrert med en blå dildo. Disse sakene sees helt klart i en sammenheng og jakten på en sereiforbryter er i gang. Og når en ny jente finnes død og utsatt for samme type overgrep blir sommeren ikke bare bokstavlig talt glo-het men brennende for politiet

Malin Fors er skilt fra brannmannen Janne og sammen har de tenårings datteren Tove. Janne og Tove er i begynnelsen av boken på ferie i Asia, men kommer hjem i løpet av handlingen.

I begynnelsen av boken trekkes det noen interessante tråder mot mulige spor fra Facebook og Yahoo-mail og en eventuell lesbisk forbindelse. Disse holdes det liv i lenge men så koker de bort i kålen og det er synd for det kunne vært tatt videre.

Ellers så ”snakker” de døde jentene til Malin Fors. Dette hører selvsagt ikke Fors og det kan være like godt. Akkurat den delen av boken kan jeg styre min begeistring for.

Alt i alt er denne boken greit lesestoff, men den er ikke like bra som første bok i serien om Malin Fors: ”Midvinterbold” som jeg leste i påsken.


Jeg leste begge bøkene på svensk, men de finnes også på norsk:
Sommerdøden og Midtvinterblod.



  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post9

Aldrig fucka upp av Jens Lapidus

LitteraturOpprettet av Meg selv 25 aug., 2009 23:07:31


Aldrig fucka upp er den andre spenningsromanen skrevet av den svenske advokaten og forfatteren Jens Lapidus. Boken har samme tematikk og oppbygging som debutromanen Snabba Cash.

Denne boken, har som Sabba cash, tre ulike hovedpersoner. I begynnelsen lever de parallelt men mot slutten dras de sammen i et crescendo på selveste nyttårsaften.

Thomas Andrén er politimannen som er litt hardere på labben og mer selektiv enn gjennomsnittspolitimannen. Han bestemmer selv hva som er viktig å følge opp av de oppgavene han blir pålagt.

Mahmud er fra Irak og har tidligere sittet inne for narkotikaforbrytelser. Han kjemper for å komme seg oppover i det kriminelle hierarkiet, men har også et ønske om å hoppe av den kriminelle karusellen.

Niklas Brogren er tidligere leiesoldat som er kommet tilbake til Sverige etter et lengre og blodfylt opphold i Irak. Han opplever det svenske samfunnet i ubalanse og setter inngang sin helt private krig mot menn som misshandler kvinner.

Og en eller annen plass i bakgrunnen finnes nok en gang den jugoslaviske mafiabossen Radovan Kranjic også kjent som Mister R.


Aldrig fucka upp er en mørk bok. Jeg har tidligere skrevet at Snabba cash også er en mørk bok. Aldrig fucka upp er en enda mørkere bok, kanskje til tider litt for mørk etter min smak. Det er svært få, ja nesten ingen sympatiske trekk ved de tre hovedpersonene. De er bare mørke og syke på sin måte. I Snabba cash hadde JW et snev av sympatiske trekk,

I den an av disse tre parallelle historiene trekkes tråder tilbake til den største av svenske krimgåter: drapet på statsminister Olof Palme i 1986. Her lurer jeg på om Jens Lapidus har tatt seg vann over hodet. Greit nok er nok dette et traume i Sverige, men jeg enig med de som mener at denne delen med fordel kunne vært tonet kraftig ned eller fjernet helt.

Aldrig fucka upp er nok ikke like sugende som Snabba cash, men slutten er svært spektakulær. Boken passer nok best hvis en har lest Snabba cash først.

Igjen leste jeg boken på svensk, men også denne finnes på norsk under tittelen Aldri fucke opp.

Svenska Dagbladets anmeldelse av boken: http://www.svd.se/kulturnoje/litteratur/artikel_1222687.svd

Dagbladets anmeldelse av boken: http://www.dagbladet.no/kultur/2009/03/23/569471.html


Jens Lapidus gav i mai ut sin tredjebok Gängkrig 145 som er en tegneserieroman. Jeg har ennå ikke kjøpt boken, men den blir nok kjøpt, lest og omtalt her når jeg finner tiden moden

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post5

Sommerlektyre

LitteraturOpprettet av Meg selv 05 aug., 2009 23:10:43
Sommer er offline-tid. Fram med bøker i analogt format. En kaffe kopp eller en øl eller et glass vin og så lese lese lese. Så enkelt er det jo selvsagt ikke, man skal jo ta hensyn til de man lever sammen med. Så realiteten blir ofte lesing innimellom eller etter at ungene har lagt seg for kvelden.

Miraklene i Santo Fico av Dennis L. Smith

Denne boken leste jeg første gang sommeren 2005. Den gangen var det er riktig ”feel-good”-bok for min del og jeg tekte jeg skulle lese deg igjen.

Bokens handlig er lagt til den lille italienske landsbyen Santo Fico, som er en støvete og glemt landsby uten de store severdigheter og tilhørende turiststrøm. Leo Pizolla vender hjem etter 20 år i USA. Lite har endret seg siden han forlot landsbyen. Sammen med sin barndomsvenn Guido, med kallenavnet Topo, børster han støv av gamle kunster og bløffer et turistfølge om miraklene som finnes i og ved den gamle kirken i landsbyen. Disse miraklene består av et fikentre som angivelig Frans av Asissi har tilbrakt mange timer ved og et veggmaleri, freske, inne i selve kirken som skal være malt av en berømt freskemaler.

Et jordskjelv rammer landsbyen og Leo bestemmer seg for å stjele det gamle freskemaleriet, han mener å vite at kunstneren bak bildet er meget berømt, for siden å selge det. Gudio blir med på opplegget, men de blir mer eller mindre tatt på fersken av Maira Gambomis, Leos gamle flamme. Hun er ikke begeistret for det de har gjort, da dette medfører at byens lokale prest fader Elio, som for øvrig er hennes onkel, mister livsgnisten

Boken er lettlest, har mye lun humor med et snev av alvor i seg. Anbefales på det varmeste. Jeg angrer ikke på at jeg leste den nok en gang.

Vg.nos anmelder ga boken en femmer på terningen tilbake i 2004, anmeldelsen kan leses her: http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=230591

Bokavisen.nos omtale av boken http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/2007/10/miraklene_i_santo_fico_av_dl_s.php


Snabba cash av Jens Lapidus


Snabba cash er en spenningsroman skrevet av den svenske advokaten og forfatteren Jens Lapidus. Bokens har tre ulike hovedpersoner som lever sine mer eller mer kriminelle liv som til slutt samles i kretsene rundt den jugoslaviske mafiabossen Radovan Kranjic også kjent som Mister R.

JW lever et liv som jetsetter på Stureplan, Stockholms fineste utestedsstrøk. Han er ikke den han utgir seg for å være. Egentlig er han en enkel gutt fra landet men med et brennende ønske om å framstå som de rike og vellykkete bratsene på Stureplan. For å finansiere dette tyr han til kriminell virksomhet.

Jorge Salinas Barrio er latinamerikaner som sitter inne på Österåkenanstalten (fengsel). Dømt for medvirkning i narkotikaforbrytelser. Han gjennomfører en spektakulær rømning. Men vel ute i friheten får han problemer.

Mrado Slovovic er allerede i mister Rs rekker. Han jobber som torpedo, men er samtidig veldig opptatt av å være en god far for sin datter. Han kjemper mot sin eks om foreldreretten til datteren og drømmer om det ”normale” liv.

Snabba cash er en mørk bok skrevet i en sjanger som forfatteren selv har valgt å kalle ”Stockholm noir”. Den beskriver hvordan underverden styrer alt fra treningssentre, videobutikker, utesteder til narkotikaomsetning og menneskehandel. Den er sugende og det er vanskelig å legge boken fra seg. Forfatteren bruker korte setninger og stilen er røff og brutal. Boken er over gjennomsnittet så jeg anbefaler den. Spesielt er jeg fasinert av framstillingen av Stureplanmiljøet og deres vanvittige livsstil. Det er som på en annen planet.

Jeg leste boken på svensk, men den finnes også på norsk under tittelen Cash.

Det er laget film av boken, mer om det finnes her: http://se.myspace.com/snabbacash

På bokrecension.se både anmeldes boken og lar leserne komme med sine bemerkninger: http://www.bokrecension.se/9146213767


Hångla mer! av Klas Hallberg (lydbok)


På veg til og fra Madonna-konserten på Valle Hovin hadde jeg med Hångla mer som lydbok på iPhonen. Klas Hallberg stiftet jeg bekjentskap med under Inovus2009 i Bødø 12. – 13. mai. Som innledingsforedrag på hele konferansen holdt han foredraget: Hångla mer! – en förestellning om at ge sig hän. Det var et fyrverkeri av en forelesning, spekket med metaforer og humor. De aller fleste i salen lo så kraftig at de felte noen tårer, men det var også en og annen som satt som steinstøtter og ikke dro på smilebåndet en gang.

Klas Hallberg er fra Karlstad i Sverige og er en underlig skrue. Jeg tenkte at jeg skulle kjøpe boken med sammen navn som foredraget da jeg var på ferie i Sverige i sommer, men jeg fikk ikke tak i boken. Så det ble lydboken istedenfor. Jeg har varierende erfaringer med lydbøker, denne gangen gikk det bra.

Men nok om det og over til boken.

Det handler mest om å få mer ut av livet sitt. Hångla på svensk betyr kline på norsk og tittelen er mer å regne som en metafor. Han mener ikke at vi skal stikke tungen inn i alle vi møter med at vi skal gi oss mer hen i å leve livene våre. En rekke mer eller mindre tankeverdige kapitler. Spesielt vil jeg trekke fram kapittel 9 Seriöst hångel på nyanserat allvar - ett kapitel om arbetslivet
Et intervju med Klas Hallberg finner dere her: http://www.ubiz.no/artikkel.asp?artikkel_id=64&kategori_id=1


Akkurat nå er jeg kommer over halvvegs i Aldig fucka upp av Jens Lapidus.

  • Kommentarer(2)//blog.hernborg.com/#post2