Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Gadgets på jobben

TeknologiOpprettet av Meg selv 06 okt., 2009 23:31:42
I min bransje er det ikke så veldig vanlig med morsomme og nyttige gadgets i jobbsammenheng. Så lagt har vel det blitt en og annen minnepinne. Vi henger likesom litt etter. Men av og til drypper det litt på oss også. Jobben min innebærer til tider mye møter og farting utenfor kontoret. Og til nå har jeg stort sett drasset rundt på en bærbar HP av den litt store sorten. Jeg forsøker å være effektiv og bare skrive inn en tekst en gang, men når pc-en tar stor plass er det oftere lettere å ty til analoge notater. smiley

For noen uker siden kom sjefen og sa at vi burde skaffe oss noen virkelig portable maskiner som var lette å ha med seg og ikke tok så mye plass. Og vi er to på kontoret som ikke trengte å bli bedt to ganger. Som sagt så gjort. Vi måtte finne ut hva som fantes (research er viktig) og hva som ville være kompatibelt med det som IKT-seksjonen har som standarder. Vi kom fram til at maskinen burde være liten, lett, ha god batterikapasitet og helst kjøre Windows XP Professional, for mest mulig sømløs implementering i nettverket. En lokal leverandør kunne tilby HP 2133 Mini-Note til under 2000,- + mva. Og det må sies å være et kupp! Nå er det selvsagt kommet en ny og bedre modell HP 2140 Mini-Note. Men innenfor vårt budsjett var HP 2133 for under 2000,- et klokkeklart valg. Når en ikke kan velge fra øverste hylle må en heller målstyre sine valg.

Spesifikasjonene er som følger:
VIA C7-M @ 1,6 GHz
8,9" skjerm i bredformat (1280 x 768 piksler)
2 GB DDR2-minne
120 GB harddisk, 5400 RPM
VIA Chrome9 grafikk
WLAN (a/b/g)
Gigabit LAN
2 x USB, blåtann
VGA ut, lyd inn/ut
Minnekortleser, ExpressCard/54
Integrert webkamera og mikrofon
Windows XP Professional
6-cellers batteri
Dimensjoner (B/D/H): 26,2 x 17,0 x 2,7~5,3 cm
Vekt 1,4 kilo


Jeg skal ærlig innrømme det at det er en liten lekkerbisk. Så lett å ta den med seg, så kul og så innmari stas. smiley

Nå har ikke jeg hatt maskinen spesielt lenge og har ikke fått testet den grundig, men allerede nå kan jeg slå fast at dette er saker å ha med seg på "tur". Skjermen er jo ikke akkurat stor og det merkes virkelig når jeg har jobbet litt på Mini-Noten og går tilbake til stasjonær-pc med 20”-skjerm. Når det er sagt skal det også sies at skjermen er meget god og har knivskarpt bilde. Tastaturet er noe mindre enn det som er vanlig og pekeplaten krever også litt øvelse for å beherske. Batteritiden er ifølge flere ulike nettkilder bra, så gjenstår det å se om det er slik i det virkelige liv også.

pcworld.nos test: http://www.idg.no/pcworld/article96250.ece
dinside.nos test: http://www.dinside.no/793678/hp-2133-mini-note

Nå gjelder det å få testet maskinen grundig. Lever den opp til de forventninger jeg har fått til den på kort tid eller vil den skuffe meg?

Oppdatering 12.10.2009:
Litt inspirert av twitter.com/rubixs posting av bildet Ny og gammel modell av HP Mininote på kontoret tok jeg for morro skyld bilder av den gamle og den nye skrivefjølaFor ordens skyld den nye er til venstre. smiley Det er ikke størrelsen som teller.

  • Kommentarer(2)//blog.hernborg.com/#post7

Twitter – øyeblikkets virkelighet

TeknologiOpprettet av Meg selv 30 juli, 2009 22:31:33

Jeg har brukt deler av sommeren til å kaste meg på Twitterbølgen. Jeg har ikke Facebook-profil, men har en profil på Nettby som jeg svært sjelden bruker. Men etter at jeg hadde lest litt om Twitter i et analogt magasin som jeg kjøper tenkte jeg at jeg skulle teste. Den 13. juni hadde jeg min Twitter-premiere.

Erfaringer
Så langt har jeg postet meldinger, søkt opp personer jeg vil følge, jeg blir fulgt av personer som kanskje synes det jeg tvitrer om er interessant. Jeg blir også fulgt av personer som overhodet ikke kan ha interesse av det jeg tvittrer, men weben er for alle. Jeg er ikke så opptatt av å følge mange og bli fulgt av like mange eller flere. Kvalitet går foran kvantitet. Folk kommer ikke til å gå mann av huse for å følge min tvittring, men det gjør meg ikke noe.

Noen av de jeg har fulgt har tvittret så mye at jeg noen ganger lurer på om det er verdt å følge disse. De har jo så mye på hjertet at de heller burde blogget eller gjort noe så reaksjonært som å skrive en bok. Men igjen: weben er for alle og ”sorteringssamfunnet” er kommet så langt at et klikk er nok for å slippe å følge deler av kakofonien.

Jeg har også gått i fellen og hisset meg opp over en posting fra Bjørn Eidsvåg der han skrev om småunger og foreldre som okkuperer hotell i sommer-norge, jeg oppfattet ikke ironien så jeg postet et motsvar. Som gammel lærer burde jeg selvsagt sett ironien med en gang, men det gjorde jeg ikke. En lærer så lenge en lever … Paradokset er jo at jeg elsker å være ironisk selv.

Ikke mer enn 140 tegn
Det som fascinerer meg mest så langt er begrensningen på 140 tegn i en posting. Jeg er jo bergenser av etnisitet og det å begrense en bergenser er vanskelig. Men jeg har, etter egen oppfatning, klart det bra. Det er en kunst å formulere seg kort og konsist. En danske jeg traff i Japan sa: - Keep it simple and stupid. Ordgyteri er ofte ikke nødvendig, men du verden hvor deilig det til tider er.

Øyeblikkets virkelighet
Twitter blir her og nå eller der og da, øyeblikkets virkelighet. Ingen mulighet til å gå inn å redigere i etterkant. Den eneste muligheten er å slette.

Min iPhone er ideell for selve tvittringen. Med programmet TwitterFon kan jeg tvittre hvor som helst, når som helt og aller helst. Øyeblikket er der og da og ikke når jeg kommer til en mac eller pc. Genialt!

Jeg har også hatt Twitter-frie perioder og jeg har ikke kjent all verdens abstinenser over ikke å kunne meddele hele verden min oppdaterte status.

PS Hvis jeg skulle tvittret det jeg nå ha skrevet, måtte det fordeles på 19 postinger.

  • Kommentarer(2)//blog.hernborg.com/#post1

Hernblogg – et nytt kapittel i mitt digitale liv

TeknologiOpprettet av Meg selv 30 juli, 2009 22:11:44

Jeg har vært lenge på internett. Mitt første virkelige møte var da jeg begynte på Høgskulen i Volda i august 1995. Da jeg fikk min første e-postadresse hadde jeg bare en venn som også hadde det, så vi mailet fram og tilbake. Han satt i Bergen og jeg i Volda.

Studentlivets glade dager

Etter en stund opprettet jeg min første hjemmeside, en glorete side med frames og blinkende gif-animasjoner. Riktig så lekkert syntes jeg på den tiden. Siden het Einars hule. Innholdet bestod av linker til andre hjemmesider, jeg hadde en egen del, Meg og min mac, der jeg i det vide og det breie la ut om alle de ulike Apple Macintosh maskinene jeg hadde hatt. Jeg omtalte også min daværende kjæreste som nå er min kone.

I Volda tok jeg også IT 1 for lærere. Der laget jeg semesteroppgaven: ”Skulpturer og statuer i Den grønne akse” http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hernbei/index.html Forøvrig den eneste gang jeg har fått en karakter høyere en 2,0. Som en liten diskurs kan det nevnes at denne oppgaven siden har gitt meg honorar fra Kopinor. En av sidene var blitt brukt under en offentlig gitt eksamen og da skal den som innehar opphavsretten honoreres.

Eget domene

Neste store kapittel kommer når jeg bor i Flåm og skal bli far for første gang, våren 2003. Da skaffer jeg meg rettighetene til hernborg.com og oppretter eget nettsted som for det meste inneholdt bilder av og korte tekster om barnet. Publiseringen av dette var nok noe avansert og steinaldermessig. Behovet for en bedre publiseringsløsning enn ftp-metoden bringer vinteren 2007 domenet over i bloggformat. Tilfeldighetene vil også at jeg sommeren 2007 blir far for andre gang.

Jeg har flere ganger vurdert å opprette en egen blogg der jeg skal blogge om alt og ingenting, men som det meste annet koker det vekk i kålen. Jeg har holdt meg unna Facebook og sagt at jeg heller satser på analoge venner. Men i sommer har jeg kastet meg på Twitterbølgen og innså raskt at det kunne være kjekt med et eget sted der jeg kunne utdype mine postinger på Twitter. Begrensingen på Twitter er jo som kjent 140 tegn, noe som jeg faktisk er ganske begeistret for. Men behovet for å ytre seg mer enn det er nok av og til stede. Derfor har jeg nå opprettet Hernblogg, som blir min blogg.

Som de sier det i Radio Røynda: - Let the game begin – lat leiken byrje.

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post0
« Forrige