Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Pyongyang av Guy Delisle

LitteraturOpprettet av Meg selv 12 juni, 2010 23:31:28

Et riktig ufyselig forsommer-vær med regn og vind bragte i dag familien til biblioteket i Molde og mens ungene forlystet seg i barneavdelingen tok jeg en liten avstikker til kassen med tegneserier for voksne. Og der fant jeg Pyongyang - en tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea av Guy Delisle

Og siden jeg allerede har en vis absurd fascinasjon av dette landet som så og si er hermetisk lukket og meget vanskelig tilgjengelig tenkte jet at jeg skulle låne og lese den.

Bokens hovedperson kommer til Nord-Korea for å jobbe med en animasjonsfilm som delvis skal produseres der. Nord-Korea er jo så langt borte og så forskjellig fra alt vi kjenner til. Vi møter ikke mange Nord-koreanere, uten om de to store Kim Il Sung og Kim Jung Il, er det bare de navnløse kamerat guide og kamerat sjåfør og en og annen arbeider.

Selv om historien til tider er riktig så morsom og finurlig må en ikke glemme at det totalitære regimet i Nord-Korea har total kontroll over alle innbyggere og at de har et kynisk syn på innbyggerne og at propagandaapparatet hele tiden jobber under høyttrykk.

For kuriositetens skyld har jeg funnet fram noen lenker om Nord-Korea:

Nord-Koreas offisielle hjemmeside på norsk: http://www.korea-dpr.com/users/norway/
The forbidden railway: Vienna - Pyongyang - to som reiste med tog! fra Wien til Pyongyang: http://vienna-pyongyang.blogspot.com/
PEK-FNJ (Reisebrev fra Nord Korea) - en nordmann på reise i Nord-Korea: http://forum.scanair.no/showthread.php?t=42564


  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post19

Moldebadet

BetraktningerOpprettet av Meg selv 15 april, 2010 22:55:35

Lørdag 12. april åpnet Moldebadet dørene sine for publikum. Saken ble selvfølgelig fyldig dekket av Romsdals Budstikke: Molde badet åpnet Bilder: Åpningen av Moldebadet Det har også vært skrevet om reaksjoner fra grupper som synes at badeprisene er noe stive: Opprør mot leiesatsene Og ja det er nok mye mye dyrere å bruke Moldebadet enn det var å bruke Idrettens Hus, men så er jo anleggene totalt forskjellige. Men med de prisene som nå er, er det nærmest å forvente seg at når nyhetens interesse har lagt seg, så vil nok besøkstalene synke.

Åpningsdagen styrte vi unna, men husets 6-åring ville svært gjerne teste byens nye badestampe. Og derfor avspaserte jeg noen timer i dag, hentet jenten på skolen og dro for å teste. 95,- for voksen, 75,- for barn og 30,- kr for parkering. Totalt 200,- kr.

Så hva får man for 200,- en torsdag mellom 1215 og 1430?
Et "nøkkelbånd" med mikrochip som gir tilgang til garderober, mulighet for låste skap og selvfølgelig tilgang til bassengene: Stort svømmebasseng, terapibasseng med ekstra varme, familieplaskedam og familiebasseng med motstrømsspiral.. To vannsklier; en ekstrem i spiral og en litt snillere med mørk tunnel.

Badet er fint det, bevares. Vi koste oss og hadde det topp og gikk ikke opp før fingre og tær hadde skikkelig skrukkehud. Det var lite folk og det var ikke kø noen steder. Jeg testet den snille vannsklien noen ganger, mens frøkenen takket pent nei og plasket litt i plaskedammen.

Men noe trekker ned. Det var noen ungdommer som hadde behov for å kaste ball og støye litt ekstra i terapibassenget, der var betjeningen litt for slappe og ga de ikke beskjed om å gi seg før en gammel dame hadde gitt beskjed til en eller annen sjefsvakt om det som skjedde.
Jeg savnet også en mindre vannsklie eller en vanlig sklie som ender i vann. Jeg ser for meg at når husets 2-åring skal være med vil han nok føle seg skikkelig snytt over at forlystelser med litt action for hans aldersgruppe mangler, men jeg tviler ikke på at han vil forsøke seg i den ene vannsklien. De gangene vi har vært på Håp i havet på Finnøya har han virkelig rulet vannsklien der.
I så henseende er nok Vannkanten i Bergen et mer komplett badeland enn det Moldebadet er.

Alt i alt havner jeg på en svak femmer på terningen. Prisen gjør nok at vi vil benytte det, men ikke så alt for ofte. Men det må jo oppleves!

  • Kommentarer(1)//blog.hernborg.com/#post18

Kineseren av Henning Mankell

LitteraturOpprettet av Meg selv 22 mars, 2010 16:52:42

Kineseren (originaltittel: Kinesen) av Henning Mankell er en frittstående roman.
Kineseren minner meg i begynnelsen om Danselærerens tilbakekomst. Det er i nord i Sverige, det er vinter og det er mørkt. Det trekkes også linjer til en annen tid, til noe som har vært.

Bokens hovedperson er Birgitta Roslin som er dommer i den sydsvenske byen Helsingborg, for øvrig byen der min mor vokste opp og der min nå 87 år gamle mormor fortsatt bor.

Det hele begynner med at 19 personer i en liten bygd i nærheten av Hudiksvall i Hälsingland bestialsk blir slaktet og ingen skjønner hvorfor. Birgitta Roslins mor var i fosterhjem hos to av de drepte menneskene og samtidig oppdager hun at mennesker med det samme etternavn, ikke hennes eget, er blitt myrdet også på bestialsk vis et sted i USA. Boken tar leseren med på en tidsreise tilbake til 1860-årene om tre kinesiske ungdommer som flykter fra landeieren og som ender opp som slavearbeidere på byggingen av den transkontinentale jernbanen mellom USAs øst- og vestkyst. Videre handler det som svensk misjonsvirksomhet i Kina på 1870-tallet I bokens siste del er vår venn dommer Roslin sykemeldt og er på ferie i Kina der hun stiller spørsmål som får ting i skyggene til å skje. Som et bakteppe i siste del ligger Kinas store engasjement i Afrika og om hvordan det planlegges at store mengder kinesere skal flyttes til Afrika for å bosette seg der.

Jeg synes boken er godt skrevet og det er driv i handlingen. Om det er en thriller eller en roman vet jeg ikke helt. Min aller største innvending er slutten der det hoppes med store sprang fra Sverige til London. Her hang jeg ikke helt med. Men men.

Boken anbefales.

Vanligvis leser jeg oftest slike bøker på originalspråket, men denne gangen lånte jeg boken på biblioteket i Molde så da ble det norsk.

Andre anmeldelser av boken:
Leif Ekle: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.5841153
Terje Stemland i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2456779.ece

  • Kommentarer(1)//blog.hernborg.com/#post17

Hver dråpe teller!

BetraktningerOpprettet av Einar Hernborg 04 mars, 2010 21:16:21
I dag har jeg vært på Blodbanken på Molde sykehus og gitt blod. Det er lenge siden sist jeg ga.

Mitt gjenopplivede forhold til Blodbanken skyldes ikke finanskrisen eller ønske om å sette inn eget blod til framtidig bruk, men en epost som dumpet inn på jobben i februar, det alle ansatte i Molde kommune ble oppfordret til å bli blodgivere.
Egentlig er jeg ikke mye glad i slike mailer som alle får og som ikke er direkte relatert til det jeg jobber med. Men siden jeg en gang i et tidligere liv hadde vært blodgiver i min fødeby Bergen tenke jeg hvorfor ikke. Og meldte meg. Og bare få timer etter jeg hadde fylt ut det digitale skjemaet var de på tråden fra Blodbanken og ville gjøre avtale med meg. Så jeg framstilte meg for prøvetaking og samtale på Blodbanken to dager etter på. Jeg kunne da opplyse at jeg en gang på 1990-tallet hadde vært blodgiver i Bergen og at de kunne hente opplysninger om meg derfra.

Så gikk dagene og på mandag ringte de og ønsket velkommen til første tapping i dag, torsdag kl. 1630. Det merksnodige er at alle på Blodbanken er på fornavn med meg, når de ringer sier de Einar og når jeg er der sier de Einar. Ikke det at det er feil og for all del jeg klager ikke, men det er vel slik det skal være nå, personlig og fortrolig. Hvis de hadde tiltalt meg Hr. Hernborg eller adjunkt Hernborg, hadde vi vel vært på 50-tallet, 1950-tallet altså. Og det hadde også vært merksnodig.

Men tilbake til blodtappingen i dag. Når jeg kom i dag kunne de opplyse at Blodbanken i Bergen hadde sendt over papirer og godtskrevet meg for 10 tapninger. Så jeg var altså klar for min 11. tapping. Ville jeg kanskje ta en dobbel-tapping spurte bioingeniøren meg om. Hva i allverden er det? Jo da tapper de 2 x 450 ml, og da var det ett eller annet med sentrifugering og ... og samtidig var det dermed bare behov for at jeg kom en gang i halvåret. Men siden dette var nytt for meg takket jeg pent nei og sa at det vurdere jeg neste gang jeg kommer.

Blodtappingen gikk helt fint og jeg er ikke merkbar dårlig etter det. Men blodtapping er ikke som i gamledager på Haukeland. Da fikk man 50 kroner cash som takk for hjelpen hver gang, men nå kan en velge fritt mellom diverse krus, fat, t-skjorter, håndklær o.l. Så det er lite å hente i rene penger, men jeg kan jo se om jeg kan få byttet inn Mummi-kruset fra Arabia jeg tok med meg hjem. Men det blir vel til at jeg beholder kruset.

Til slutt: Forrige gang jeg ga blod var 30. desember 1996 litt over en måned etter at jeg ble sammen med fruen. Men jeg er trygg på at det går å kombinere fruen og Blodbanken.

Norge trenger flere blodgivere og jeg oppfordrer alle til å gjøre som meg: Bli blodgiver!

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post16

Når skal foreldrene ansvarliggjøres?

UtdanningOpprettet av Meg selv 05 jan., 2010 20:56:28
Så er det påan igjen. Vi er inne i en periode der mobbing atter en gang er på medias og politikernes saksliste.

Jeg mener på ingen måte at mobbing ikke er et problem. Mobbing er og blir et problem som overhode ikke kan tolereres.

Men jeg sitter her og lurer på en ting: Når skal foreldrene ansvarliggjøres?

Det stilles hele tiden spørsmål ved hva skolen gjør og ikke gjør. Men når skal en begynne å snakke rett til de som er ansvarlige for barna: nemlig oss foreldre. Jeg tror at hvis en virkelig skal komme mobbeproblemet til livs må foreldrene direkte på banen. Å institusjonalisere kampen mot mobbing vil bare delvis føre fram. Og på den andre siden har ikke skolen nok oppgaver? De samme politikerne som snakker om hvor viktig bekjempingen av mobbing er snakker jo også om hvor viktig det er med grunnleggende ferdigheter og kunnskap. Og ja da dette må da kombineres og er blitt gjort og vil bli gjort i framtiden også. Men hva er viktigst?

Som far må jeg være villig til å ta min del av kampen mot mobbing. Jeg må fortelle mine håpefulle om hva mobbing er og hva det kan føre til. Jeg både og vil være med. Hvis mine barn er mobbere må jeg ta min del av ansvar for å få slutt på problemet. Jeg må bry meg om avkommet mitt

Jeg mener at en ikke kan skyve over alt ansvar på skolene og lærerne. Noen har jo en gang "produsert" disse mobberne og de må pokker meg se å ta ansvaret.

Det vanskeligste er ikke å lage barn, men å oppdra dem!

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post15

Berättelse om herr Roos av Håkan Nesser

LitteraturOpprettet av Meg selv 05 jan., 2010 18:34:28

Berättelse om herr Roos er den tredje boken der inspektør Gunnar Barbarotti, ved politiet i den fiktive vestsvenske byen Kymlinge, er en viktig brikke. Det to første: ”Människa utan hund” og ”En helt annan historia” har jeg lest tidligere.

Håkan Nesser er mest kjent for sine bøker om Van Veeteren i den fiktive byen Maardam.

Denne gangen har jeg ikke lest boken, men jeg har hørt den; når jeg har vært ute og kjørt bil og når jeg i jule- og nyttårshelgen har måket snø. Samlet spilletid var litt over 15 timer og det var forfatteren selv som leste. Jeg hørte boken på svensk.

Ante Valdemar Roos er en av bokens hovedperson. Han levere et grått og trist liv. Han er gift for 2. gang og nærmer seg 60 år. Det er ingen lyspunkter i livet sitt. Da han var tidlig i tenårene begikk hans far selvmord og Valdemar ”arvet” en fast tipperekke. Etter nærmere 40 år slår tipperekken endelig inn. Waldemar sier da opp seg fra jobben som økonomisjef i et firma som produserer termoser, han kjøper seg et lite torp, eller husmannsplass som det heter på norsk, og ordner det slik at han hver måned får en fast pengesum inn på konto. Denne pengesummen er tilsvarende den lønnen han tidligere hadde. Alt dette gjør han uten å fortelle sin kone Alice noe som helst. Han later som om livet går videre uten noen som helt form for endring.

Den andre av bokens hovedpersoner er Anna Gambowska, 21 år og tidligere narkoman. Hun har rømt fra et behandlingshjem for narkomane jenter. Hun kommer opprinnelig fra Polen og har en mor og en yngre bror som også bor i Sverige. Hennes tidligere kjæreste Stefo er ingen sympatisk person. Han har helt klare psykopatiske trekk.

Disse to menneskene: Valdemar og Anna som treffes ved en tilfeldighet og denne tilfeldigheten fører til radikale endringer i livene deres. Boken handler mye om det vennskapet og respekten som oppstår mellom dem. Når ytre omstendigheter medfører at de må legge ut på en flukt sammen skulle en kunne ønske at dette ville få et lykkelig utfall. Men dette er en kriminalroman og i en kriminalroman er forbrytelsen eller det onde ikke langt unna.

Kriminalinspektør Gunnar Barbarotti gjør sin entré først langt ute i boken. Denne gangen har han gips på ene beinet, da han falt ned fra taket og landet oppe i en trillebår. Han ønsker ikke å være sykemeldt og blir derfor beordret til å drive kontorpults-etterforskning av en tagge-sak som ikke er løst på lang tid. Dette er selvfølgelig ikke Barbarotti fornøyd med og han ønsker å jobbe med herr Roos´ forsvinning.

Jeg synes boken var bra, spesielt den første delen som handler om Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska og tiden før flukten fra Lograna. Boken er i og for seg grei også etter at flukten er begynt, men som leser vet man alltid mer enn det inspektør Barbarotti vet. Barbarotti blir på en måte overflødig og trengs, etter min mening, kanskje ikke i denne boken.

Ante Valdemar Roos betegnes som et glass med lunkent vann og som et møbel. Som person framstår han som gjennomført kjedelig inntil Anna Gambowska kommer inn i hans liv.

Boken anbefales.

Siden Håkan Nesser har sagt at dette er en del av en kvartett om Gunnar Barbarotti ser jeg fram til fjerde og siste bok, når den måtte komme.

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post14

Slekt skal følge slekters gang

TeknologiOpprettet av Meg selv 30 des., 2009 21:32:18
Jeg har ryddet i mine teknologiske arkiver og samtidig kastet jeg et blikk på dagens teknologi. Og dermed fikk jeg idéen til et par bilder og noen titler. Den fototeknikse kvaliteten på bildene er ikke den beste, men idéen var jo der. Klikk på bildene for å få de større

Hvis ingen går i fella
3 generasjoner Apple-mus holder juleselskap

3 iPods og 1 iPhone
Familiens samling: iPod Shuffle 1G 512MB, iPod nano 1G 2GB, iPod nano 5G 8GB og iPhone 3G 8GB

Remote Shuffle
Like store, men med motsatte oppgaver. Den ene gjør du valgene med, mens den andre gjør valgene for deg

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post13

Teknologiske forviklinger

TeknologiOpprettet av Meg selv 20 des., 2009 23:16:09
I går skrev jeg om app-en RunKeeper som jeg har på iPhonen. Flotte det.

I kveld var jeg på akkurat samme skitur som i dag og i dag som i går hadde RunKeeper på under turen. Kart, grafer og annet mer eller mindre interessant kan man lese her: http://runkeeper.com/user/hernborg/activities

Etter at jeg kom hjem fra kveldens tur skulle jeg se litt på grafene og fikk meg en overraskelse smiley:

Graf 19. desember:

Graf: 20. desember:

Den blå grafen er farten og ser ganske lik ut både den 19. og 20. Men den grønne grafen som er høydeindikatoren ser vidt forskjellig ut. Jeg har en sterk følelse at den grønne grafen er mer korrekt den 19. enn den 20.smiley

Hvorfor blir det slik? Ja si det. Det eneste jeg kan sette fingere på er at i kveld lå iPhonen inne i en strømpe, jeg hadde ikke strømpen på foten altså, for at kulden ikke skulle være så aggressiv mot batteriet. Men kan dette gi så store utslag. Jeg får vel la strømpe være strømpe og la iPhonen ligge slik den lå den 19. desember på neste tur for å sjekke,.

Ellers gikk kveldens tur 10. minutter raskere enn i går. Og det får en si seg fornøy med.

Jeg kommer tilbake med rapport om utviklingen i høydeforskjellen etter neste tur.

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post12
« ForrigeNeste »