Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Twitter – øyeblikkets virkelighet

TeknologiOpprettet av Meg selv 30 juli, 2009 22:31:33

Jeg har brukt deler av sommeren til å kaste meg på Twitterbølgen. Jeg har ikke Facebook-profil, men har en profil på Nettby som jeg svært sjelden bruker. Men etter at jeg hadde lest litt om Twitter i et analogt magasin som jeg kjøper tenkte jeg at jeg skulle teste. Den 13. juni hadde jeg min Twitter-premiere.

Erfaringer
Så langt har jeg postet meldinger, søkt opp personer jeg vil følge, jeg blir fulgt av personer som kanskje synes det jeg tvitrer om er interessant. Jeg blir også fulgt av personer som overhodet ikke kan ha interesse av det jeg tvittrer, men weben er for alle. Jeg er ikke så opptatt av å følge mange og bli fulgt av like mange eller flere. Kvalitet går foran kvantitet. Folk kommer ikke til å gå mann av huse for å følge min tvittring, men det gjør meg ikke noe.

Noen av de jeg har fulgt har tvittret så mye at jeg noen ganger lurer på om det er verdt å følge disse. De har jo så mye på hjertet at de heller burde blogget eller gjort noe så reaksjonært som å skrive en bok. Men igjen: weben er for alle og ”sorteringssamfunnet” er kommet så langt at et klikk er nok for å slippe å følge deler av kakofonien.

Jeg har også gått i fellen og hisset meg opp over en posting fra Bjørn Eidsvåg der han skrev om småunger og foreldre som okkuperer hotell i sommer-norge, jeg oppfattet ikke ironien så jeg postet et motsvar. Som gammel lærer burde jeg selvsagt sett ironien med en gang, men det gjorde jeg ikke. En lærer så lenge en lever … Paradokset er jo at jeg elsker å være ironisk selv.

Ikke mer enn 140 tegn
Det som fascinerer meg mest så langt er begrensningen på 140 tegn i en posting. Jeg er jo bergenser av etnisitet og det å begrense en bergenser er vanskelig. Men jeg har, etter egen oppfatning, klart det bra. Det er en kunst å formulere seg kort og konsist. En danske jeg traff i Japan sa: - Keep it simple and stupid. Ordgyteri er ofte ikke nødvendig, men du verden hvor deilig det til tider er.

Øyeblikkets virkelighet
Twitter blir her og nå eller der og da, øyeblikkets virkelighet. Ingen mulighet til å gå inn å redigere i etterkant. Den eneste muligheten er å slette.

Min iPhone er ideell for selve tvittringen. Med programmet TwitterFon kan jeg tvittre hvor som helst, når som helt og aller helst. Øyeblikket er der og da og ikke når jeg kommer til en mac eller pc. Genialt!

Jeg har også hatt Twitter-frie perioder og jeg har ikke kjent all verdens abstinenser over ikke å kunne meddele hele verden min oppdaterte status.

PS Hvis jeg skulle tvittret det jeg nå ha skrevet, måtte det fordeles på 19 postinger.

  • Kommentarer(2)//blog.hernborg.com/#post1