Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Berättelse om herr Roos av Håkan Nesser

LitteraturOpprettet av Meg selv 05 jan., 2010 18:34:28

Berättelse om herr Roos er den tredje boken der inspektør Gunnar Barbarotti, ved politiet i den fiktive vestsvenske byen Kymlinge, er en viktig brikke. Det to første: ”Människa utan hund” og ”En helt annan historia” har jeg lest tidligere.

Håkan Nesser er mest kjent for sine bøker om Van Veeteren i den fiktive byen Maardam.

Denne gangen har jeg ikke lest boken, men jeg har hørt den; når jeg har vært ute og kjørt bil og når jeg i jule- og nyttårshelgen har måket snø. Samlet spilletid var litt over 15 timer og det var forfatteren selv som leste. Jeg hørte boken på svensk.

Ante Valdemar Roos er en av bokens hovedperson. Han levere et grått og trist liv. Han er gift for 2. gang og nærmer seg 60 år. Det er ingen lyspunkter i livet sitt. Da han var tidlig i tenårene begikk hans far selvmord og Valdemar ”arvet” en fast tipperekke. Etter nærmere 40 år slår tipperekken endelig inn. Waldemar sier da opp seg fra jobben som økonomisjef i et firma som produserer termoser, han kjøper seg et lite torp, eller husmannsplass som det heter på norsk, og ordner det slik at han hver måned får en fast pengesum inn på konto. Denne pengesummen er tilsvarende den lønnen han tidligere hadde. Alt dette gjør han uten å fortelle sin kone Alice noe som helst. Han later som om livet går videre uten noen som helt form for endring.

Den andre av bokens hovedpersoner er Anna Gambowska, 21 år og tidligere narkoman. Hun har rømt fra et behandlingshjem for narkomane jenter. Hun kommer opprinnelig fra Polen og har en mor og en yngre bror som også bor i Sverige. Hennes tidligere kjæreste Stefo er ingen sympatisk person. Han har helt klare psykopatiske trekk.

Disse to menneskene: Valdemar og Anna som treffes ved en tilfeldighet og denne tilfeldigheten fører til radikale endringer i livene deres. Boken handler mye om det vennskapet og respekten som oppstår mellom dem. Når ytre omstendigheter medfører at de må legge ut på en flukt sammen skulle en kunne ønske at dette ville få et lykkelig utfall. Men dette er en kriminalroman og i en kriminalroman er forbrytelsen eller det onde ikke langt unna.

Kriminalinspektør Gunnar Barbarotti gjør sin entré først langt ute i boken. Denne gangen har han gips på ene beinet, da han falt ned fra taket og landet oppe i en trillebår. Han ønsker ikke å være sykemeldt og blir derfor beordret til å drive kontorpults-etterforskning av en tagge-sak som ikke er løst på lang tid. Dette er selvfølgelig ikke Barbarotti fornøyd med og han ønsker å jobbe med herr Roos´ forsvinning.

Jeg synes boken var bra, spesielt den første delen som handler om Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska og tiden før flukten fra Lograna. Boken er i og for seg grei også etter at flukten er begynt, men som leser vet man alltid mer enn det inspektør Barbarotti vet. Barbarotti blir på en måte overflødig og trengs, etter min mening, kanskje ikke i denne boken.

Ante Valdemar Roos betegnes som et glass med lunkent vann og som et møbel. Som person framstår han som gjennomført kjedelig inntil Anna Gambowska kommer inn i hans liv.

Boken anbefales.

Siden Håkan Nesser har sagt at dette er en del av en kvartett om Gunnar Barbarotti ser jeg fram til fjerde og siste bok, når den måtte komme.

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post14