Hernblogg

Hernblogg

En blogg med utfall og innfall


Hver dråpe teller!

BetraktningerOpprettet av Einar Hernborg 04 mars, 2010 21:16:21
I dag har jeg vært på Blodbanken på Molde sykehus og gitt blod. Det er lenge siden sist jeg ga.

Mitt gjenopplivede forhold til Blodbanken skyldes ikke finanskrisen eller ønske om å sette inn eget blod til framtidig bruk, men en epost som dumpet inn på jobben i februar, det alle ansatte i Molde kommune ble oppfordret til å bli blodgivere.
Egentlig er jeg ikke mye glad i slike mailer som alle får og som ikke er direkte relatert til det jeg jobber med. Men siden jeg en gang i et tidligere liv hadde vært blodgiver i min fødeby Bergen tenke jeg hvorfor ikke. Og meldte meg. Og bare få timer etter jeg hadde fylt ut det digitale skjemaet var de på tråden fra Blodbanken og ville gjøre avtale med meg. Så jeg framstilte meg for prøvetaking og samtale på Blodbanken to dager etter på. Jeg kunne da opplyse at jeg en gang på 1990-tallet hadde vært blodgiver i Bergen og at de kunne hente opplysninger om meg derfra.

Så gikk dagene og på mandag ringte de og ønsket velkommen til første tapping i dag, torsdag kl. 1630. Det merksnodige er at alle på Blodbanken er på fornavn med meg, når de ringer sier de Einar og når jeg er der sier de Einar. Ikke det at det er feil og for all del jeg klager ikke, men det er vel slik det skal være nå, personlig og fortrolig. Hvis de hadde tiltalt meg Hr. Hernborg eller adjunkt Hernborg, hadde vi vel vært på 50-tallet, 1950-tallet altså. Og det hadde også vært merksnodig.

Men tilbake til blodtappingen i dag. Når jeg kom i dag kunne de opplyse at Blodbanken i Bergen hadde sendt over papirer og godtskrevet meg for 10 tapninger. Så jeg var altså klar for min 11. tapping. Ville jeg kanskje ta en dobbel-tapping spurte bioingeniøren meg om. Hva i allverden er det? Jo da tapper de 2 x 450 ml, og da var det ett eller annet med sentrifugering og ... og samtidig var det dermed bare behov for at jeg kom en gang i halvåret. Men siden dette var nytt for meg takket jeg pent nei og sa at det vurdere jeg neste gang jeg kommer.

Blodtappingen gikk helt fint og jeg er ikke merkbar dårlig etter det. Men blodtapping er ikke som i gamledager på Haukeland. Da fikk man 50 kroner cash som takk for hjelpen hver gang, men nå kan en velge fritt mellom diverse krus, fat, t-skjorter, håndklær o.l. Så det er lite å hente i rene penger, men jeg kan jo se om jeg kan få byttet inn Mummi-kruset fra Arabia jeg tok med meg hjem. Men det blir vel til at jeg beholder kruset.

Til slutt: Forrige gang jeg ga blod var 30. desember 1996 litt over en måned etter at jeg ble sammen med fruen. Men jeg er trygg på at det går å kombinere fruen og Blodbanken.

Norge trenger flere blodgivere og jeg oppfordrer alle til å gjøre som meg: Bli blodgiver!

  • Kommentarer(0)//blog.hernborg.com/#post16